Musikk, slik jeg opplever den, er noe helt usedvanlig. Det er samklangen av toner skapt av mennesker, som på et nesten magisk vis kan bli en ekstra dimensjon — et rom som strekker seg utover den materielle virkeligheten, en farkost for tenkte reiser i tid, gjennom steder og stemninger. En dimensjon som, med vårt engasjement, vår oppmerksomhet og følsomhet, kan bli tilgjengelig for oss.

Musikk er et fantastisk middel for å uttrykke følelser — både i skapelsen og i opplevelsen — og overskrider langt ordas begrensninger. Den er også et universelt, interkulturelt språk for kommunikasjon, og å oppleve musikk sammen har kraften til å forene mennesker og skape fellesskap.

Å fortelle om musikk er ikke enkelt, særlig ikke gjennom fotografi.
Å fotografere musikk er som å prøve å fange det usynlige :)
Kan det i det hele tatt lykkes? Kanskje bare av og til? Kanskje bare delvis?

Uansett er det en stor glede. Jeg føler at det lar meg synke enda dypere inn i musikken.

Det finnes også andre grunner til at jeg liker å gjøre det.
Jeg vil gjerne fortelle dere om dem.

Velkommen!