Lem’s bestiary Illustrated by Mroz (Lems bestiarium illustrert av Mróz) 

Utstillingen stammer fra Det polske utenriksdepartementet og er arrangert i samarbeid med Republikken Polens Ambassade i Oslo. Den består av Dawid Mróz sine illustrasjoner til Stanislaw Lems novellesamlinger: Bajki robotów (Robotenes fabler) og Kyberiaden (1965, norsk oversettelse 1981)

Stanisław Lem var en polsk forfatter, en av verdens mest leste science fiction-forfattere, oversatt til en lang rekke språk. Året 2021 ble erklært som Lems år i Polen i anledning forfatterens hundrede bursdag.

Utstillingen vises på Fredrikstad kino fra 10 til og med 17. oktober.

Mer om forfatteren og utstillingen “Lems bestiarium illustrert av Mróz” 

Sejmen i Republikken Polen har erklært 2021 som Lems år. Stanisław Lem forblir en umåtelig populær forfatter blant landsmennene, og er også en av de mest kjente polske forfatterne i verden. Hans verk er oversatt til 41 språk og utgitt i millioner eksemplarer. Valget av året 2021 er ikke tilfeldig - Stanisław Lem ble født i Lviv for 100 år siden. Den litterære sjangeren han lyktes best med, den som han grasiøst brukte, adlet og hevet til litterære høyder, er science fiction-romanen. Forfatteren setter ofte opp menneskets tilstand som en biologisk og tenkende enhet mot verden av kunstig intelligens, robotikk og andre sjelløse vesener. 

Stanisław Lems arbeid utviklet seg over tid. Det begynte med kosmiske eventyrromaner, men skrevet i samsvar med kravene til sosial realisme. Etter Stalins død, da presset på kunstnerne for å produsere sosialrealistisk kunst ble mindre, utga Lem ytterligere romaner og novellesamlinger, som sikret ham en plass blant klassikerne i sjangeren. På dette tidspunktet skrev han Historier om piloten Pirx (“Opowieści o pilocie Pirxie”) og “Solaris” - en roman om et tenkende hav, sett på som Lems største verk - og et som gjorde ham til en verdensberømt forfatter. Senere kom Robotenes fabler (“Bajki robotów”) og  Kyberiaden (“Cyberiada”) - samlinger av korte, groteske lignelser, hvorav de mest populære ble historiene til de to hardt konkurrerende oppfinnerne: Klapaucius og Trurl. Til tross for den tilsynelatende lette, eventyrlignende formen, reiser historiene dype filosofiske spørsmål, mens deres arkaiserte språk er med på å fascinere leseren enda mer. Stanisław Lems arbeid er nå et globalt fenomen, og dets kulturformende virkning forblir dyp. Lem tar opp temaer av stor filosofisk betydning, som de etiske betraktninger om selvbevisste roboter og kunstig intelligens, eller spørsmål relatert til moderne medisin (er et menneske som har flest organer transplantert fortsatt den samme personen?). I sine romaner, som fortsatt er enormt populære, klarer Lem å omfavne et helt spektrum av problemstillinger som oppsto fra sammenstøtet mellom humaniora og medisin med ingeniørfag og futurologi. 

Kraków-kunstneren Daniel Mróz ga heltene i Lems verk den perfekte grafiske formen. Hans illustrasjoner og Lems tekster har blitt en uatskillelig helhet for et stort antall litterære fans av forfatteren. Fortsatt som student, kontaktet Daniel Mróz det kulturelle og sosiale ukebladet "Przekrój" i Kraków. På den tiden var det det mest meningsdannende magasinet i Polen. “Przekrój” forsøkte å formidle samfunnsmessig viktig innhold i en lett form, men også det som var mindre alvorlig, mote og livstilsrelatert, i tillegg til smugling av nyheter fra Vesten. Daniel Mróz ga "Przekrój" den gjenkjennelige grafiske formen. Bortsett fra den suverene tekniske kvaliteten, var verkene hans preget av tvetydighet, uhemmet fantasi og en stor dose grotesk og absurd humor. Til tross for noen kommentarer, er det ikke slik at hans illustrasjoner er underordnet Lems prosa - de skaper en egen verden som også er kompatibel med Lems verden. La oss for nøyaktighetens skyld legge til at Mróz illustrerte relativt få av Lems bøker, som: Robotenes bok, Kyberiaden og Robotenes fabler. Han har designet fti omslag og laget illustrajoner til flere av Lems historier som kom på trykk i tidskrifter. Dette ble tilstrekkelig til at disse illustrasjonene ble til et kjærlig minne hos mange begeistrede lesere i flere år etterpå. Utstillingen med tittelen “Lem's Bestiary” (“Lems bestiarium”) presenterer resultatene av samarbeidet mellom disse to store kunstnerne. Dens bakenforliggende tanke formulert av professor ved Gdańsk kunstakademi, Janusz Górski, er en referanse til middelalderalbum som viser de forbløffende publikumsdyrene som elefant, kamel og på lik linje, griffinen, enhjørningen eller tohodede innbyggere på Antipodes. I vårt bestiarium presenterer vi frigjorte, noe illevarslende og samtidig groteske maskiner, omhyggelig tegnet av mester Mróz og kombinert med deres skildringer hentet fra verkene til mester Lem. 

Viktigere verk av Stanisław Lem 

“Dzienniki gwiazdowe” (Stjernedagbøker), 1957 

“Eden”, 1959 

“Księga robotów” (Robotenes bok), 1961 

“Solaris”, 1961 

“Summa technologiae”, 1964 

“Cyberiada” (“Kyberiaden”), 1965 

“Opowieści o pilocie Pirxie” (Historier om piloten Pirx), 1968

“Golem XIV”, 1981 

“Wizja lokalna” (Stedsobservasjon), 1982 

“Fiasko” (Nederlaget), 1987